Melgården
 
Bilde 03.07.2017, 18.06.04.jpg
 

Anno 1465

Melgården er en storgård i Åmot i Østerdalen, i de gamle skogsbaronenes rike. Gården er i privat eie og ble første gang nevnt i skriftlige kilder på et diplom datert 11. august 1465. Den verneverdige hovedbygningen på gården er et praktfullt eksempel på rikdommen som ble grunnlagt i oppgangstiden for skipsfart, skipsbygging og handel. Den er en panelt trebygning og ble oppført av godseier og komponist T. N. Mykleby i årene 1875-1877 etter tegninger av arkitekt Nestor Georgius Thomassen fra Christiania. Med sin imponerende detaljrikdom i fasader, og med storslått innredete saler og stuer etter tidens motetendenser, står bygningen som et elegant eksempel på tidens bygningsutforming. Bygningen har en eiendommelig blanding av empire og trekk fra sveitserstilen, og framstår som pompøst, men likevel yndig. Bygningen har flere vakre stuer, og i andre etasje står interiøret i den fornemme dansesalen urørt fra 1877. Her ble det holdt konserter og ball. Salen er på 150 m2 med original tapet, lysekroner og gipsstukkaturer.

 
 

Kultursentrum i skogen

I 1880-årene og utover ble hovedbygningen på Melgården et kultursentrum og ble gjestet av flere av den tidens kjente musikere, kunstnere og filantroper. Melgården er en representant for en livsstil der jakt, skog, musikk og kulturliv sto i høysetet. Melgården med hus og hageanlegg bærer den dag i dag preg av skogbrukets betydning I det 18. århundret. Anlegget er godt bevart, svært lite er forandre både ute og inne.

 
 

Skogsbaronene og deres bygninger

Perioden 1850-1920 bar preg av store oppgangstider for skipsfart, skipsbygging og handel. Oppgangstidene fikk stor betydning for skogeiendommene i Østerdalen, og skapte rik tilgang på kapital og velstand på flere nivåer i lokalsamfunnene. Eierne av de store skogeiendommene, også kalt «skogsbaronene», hadde ofte framskutte posisjoner i det sosiale og politiske livet i lokalsamfunnet. De engasjerte arkitekter til å planlegge pompøse bygninger utformet etter tidens mote – sveitserstilen. På flere store gårder ble det reist store, imponerende bygninger. Disse var rikt utstyrt utvendig og innvendig, og tegnet av tidas mest toneangivende arkitekter. Bygningene setter sitt umiskjennelige preg på kulturlandskapet med sin størrelse, sin dominante beliggenhet og rike arkitektoniske utforming. De representerer en historisk utvikling i lokalsamfunnene og er verdifullle eksempler på stilutforming fra en bestemt tidsperiode.